I've heart ACNE!

Ja, jeg elsker acne. Nei, med stor bokstav: Acne. Det svenske merket har opparbeidet seg litt av et rykte de siste årene, og jeansene blir solgt alle steder fra Hong Kong til Cape Town. Men selv om det er jeansen de først og frem ble kjent for, lager de også de beste skandinaviske klærne. Jeg har valgt ut favoritter fra vår/sommer kolleksjonen, fordi jeg elsker Acne, med stor bokstav:


Det er så mye bra jeg ikke har postet bilde av. Så besøk Acne! Jeg skal nok sjekke ut det de får inn av Acne på Pepper i Bergen. Liker spesielt de utradisjonelle snittene og formene. Dessuten oser klærne av selvtillitt og kul(het?).

Film: Marie Antoinette

Nå tenker vel de som har fulgt med på bloggen - oj, flashback. Men akk nei. Nå har jeg faktisk sett filmen og greier. Faktisk sist helg - men nå er jeg syk, så nå har jeg tid til oppdateringer. Det er det som trengs for å få meg i gang med å skrive.

Altså, var jeg og så Marie Antoinette sist lørdag. Jeg kjøpte fashonabelt snop og noe så fancy som Bonaqua "with a delicious hint of raspberry" (jeg er vanligvis den litt mer enkle som greier meg med litt popcorn og vann - men skitt au, det er jo sjeldent jeg gleder meg sånn til en film). Publikumet var blandet. Alt fra det jeg antar var et homofilt par, til tenåringsjenter kledd i forferdelige hårete moonboots til bare godt voksne damer. Og menn. I dress, som jeg tror tok turen fra helgens Statoil-konferanse.

I såfall kickstartet filmen med fresh musikk, "Natural's Not It" av Gang of Four. Og selvsagt fresh brifing av navn på utallige stjernskuespillere. Man merker med en gang den litt vittige, men samtidig harmoniske tonen som henger i luften gjennom hele filmen. Marie Antoinette (Kirsten Dunst) blir utvekslet mellom grensen fra Østerrike til Frankrike, og blir innviet til et hundretalls tåpelige, men oh-so nødvendige ritualer, som påkledningsritualet og matritualet. Vittighetene kommer midlertidig ikke fra Antoinette side, men fra hennes ektemann, Ludvig XVI. Hans problem med intimitet, og det stadige graviditets-presset fra franskmennene, skaper flere hysteriske soveroms-situasjoner mellom Marie og Ludvig (Jason Schwartzman).

For å være helt ærlig, historien er litt dårlig lagt fram og slutten er så altfor brå, men det gjør rett og slett ingenting. Filmen er så ekstravagant filmet, at historien for den slags skyld kunne ha vært skrevet av en tre-åring, og filmen hadde allikevel vært bra nok. Sofia Copolla er bare et geni bak kamera. Spesielt scenene ute i naturen og ved Maries eget tilbaketrukkede slott, hvor alt bare er harmonisk og nydelig. Også scenene der Copolla har lagt til passende, nyskapende indiemusikk til, er flotte. Alt ved filmen er bare så vakkert at øyene mine begynte å renne litt. En real tear-jecker.

Dessuten kan man også si at Kirsten Dunst's tolkning av Marie Antoinette var nær perfeksjon. Hun er energisk og sympatisk, og har en gnist som gjør hele karakteren enda mer spennende. I tillegg klarer hun å skape følelser i en ellers kald karakter. Jason Schwartzman gjør også en god jobb som hysteriske, lubne og følsomme Ludvig XVI. Jeg elsker det, rett og slett. Men siden manuset er litt tynt og fokuset på det visuelle er litt for stort, gir jeg den...[trommevirvel]:

Fem haiketomler opp.

Naturbarn

I det siste har jeg blitt litt mer opphengt i ordene vegan, organisk og økologisk. Har tenkt mye på miljø og verdensspørsmål etter jeg så "An Inconvenient Truth" med Al Gore, siden jeg ble ganske skremt av hele filmen. Og så tenkte jeg litt på de tingene jeg liker best, for det måtte jo være miljøbevist organisk mote der ute? Eller?

Så jeg søkte litt rundt i mitt eget hode, og kom på at Stella McCartney er jo hardbanka veganer. Derfor tok jeg en liten tur innom siden hennes, og joda - hun har faktisk laget organisk mote og hudpleieserie, i tillegg til skinn/pelsfrie sko og vesker. Way to go.

Synes spesielt denne oversizede t-skjorten med trykk i organisk bomull er kul. Gleder meg til Warszawa-turen til sommeren. Da blir det Sephora-shopping av Stella McCartney's Care serie. Foresten - hvis noen har tips om gode butikker, spaer og attraksjoner i Warszawa, er det bare å si fra.

Lo...what for Miu Miu

Som det allerede er blitt bekreftet er Lindsay Lohan Miu Miu's ansikt for vår/sommer 2007, og alle er jo selvsagt spent på om denne alkoholiserte overfestende youngsteren kan vise en mer elegant side av seg selv i kampanjen. Svaret er ja, med mye hjelp fra herr Photoshop.


Bildet er kanskje litt lite - men gud. Hun er ikke seg selv lik i det hele tatt. Jeg forventet noe litt mer...uforventet? Enn Lindsay Lohan photoshoppet til en modell, liksom. Hva synes du?

5 ting du ikke vet om meg

På oppfordring av Ingvild, tar jeg stafettpinnen og skriver fem ting du ikke vet om meg. Om noe er litt unormalt får du bare skrive det i kommentaren. Jeg elsker "du er bisarr"-kommentarer. Frekke kommentarer er også kult. La oss sprite opp kommentarlivet litt.

FEM TING DU IKKE VET OM MEG;

• Jeg hadde en god stund fobi mot ALLE fargede sokker. Altså alle sokker som ikke var hvite. Jeg følte meg ikke vel i de, og de var aldri på foten min mer enn fem minutter. Verst var røde sokker. De stakk litt i hjertet.
• Jeg hater løk grunnet en traumatisk opplevelse med forferdelig grønnsakssuppe i den russiske barnehagen.
  
• Jeg elsker alt rødt. Utenom sokker kanskje. Jeg tror faktisk folk kjenner meg for det. Har hørt folk si sånn "Alisa? Hvem er det?", så sier den andre parten "Hun som alltid går i rødt" - så svarer de "Åja, hun ja." Mildt tragisk og nokså plagsomt å høre av klassekamerater hver eneste dag: "ÅH! Har du rødt smykke på deg NÅ IGJEN?" Men jeg kan innrømme at jeg har tre par røde sko, rød pariserlue, rød cardigan, røde topper, røde smykker, røde vesker, røde votter, rød lommebok.
  
• Katten min er oppkalt etter en mann på min mors arbeidsplass, fordi han har så hårete ansikt og hårete svære øyenbryn. Vi synes katten vår liknet så på han, at han fortjente å bli oppkalt etter mannen.
  
• Jeg ser ca. 100-120 filmer i året. Ja, jeg holder regnskap for det.
  

Sikkert ikke så mye spesielt, men det var heller ikke lett å finne ting ved meg selv som er verdige en plass på internett.

Musikkåret 2007

Nå som jeg er i gang med å prate om 2007 - kan jeg ikke gi meg helt ennå. Jeg tror dette blir et herlig musikkår av det sjeldne slag. Allerede nå har jeg plukket ut noen plater jeg gleder meg ekstremt til, som jeg skal dele med dere. Alfabetisk - faktisk.

1. !!! - Myth Takes


2. Air - Pocket Symphony


3. Bloc Party - The Prayer


4. Of Montreal - Hissing Fauna, Are You The Destroyer?


5. Sondre Lerche - Phantom Punch


Og en aller siste: Scarlett Johanssons' plate med der hun synger Tom Waits låter. Jeg gleder meg ikke nødvendigvis til den - men det er så interessant at jeg MÅ høre det.

Attack of the New Year

Helvete står enda en gang ovenfor oss. Nytt år. Nytt år, igjen. Jeg vet jeg burde hoppe opp og ned av lykke og danse og ta saltoer, men ellers takk. Nytt år, nye folk, nytt alt. Gi meg det jeg hadde før sier jeg, slikt vanedyr som jeg er. Men min samvittighet setter en stopper for depresjonen. Kanskje det her er året for meg? 2007, fin klang. Plutselig høres et nytt år ganske fristende ut. Nye klær, mennesker, byer å oppdage, musikk, konserter, venner, ting å se. Det blir deilig. Bare se, i løpet av omtrent fem-seks setninger har jeg klart å overbevise meg selv om at dette året blir bra, nei kanskje til og med best.

Men så kommer de unødvendige, men samtidig forpliktede nyttårsfortsettene (jeg vet ikke hva jeg skriver, Norges språkforbund - sue me). De er uungåelige. Jeg vrir meg mens jeg skriver dette. Æsj. Frysninger oppover ryggen faktisk. Jo, nå klarer jeg å samle meg og skrive videre. Jeg må skrive fortsettene (again, jeg har advokat som har bedre gramatikk enn meg), man er obligatorisk nødt til å gjøre det om man har en blogg. Jada - jeg fyrer i vei med det mest typiske:
- Jeg skal leve et sunt liv. Bare le dere. Jeg har faktisk begynt på dette punktet. Det eneste med sukker i fornavnet som skal inn kjeften er sukkererter.
- Jeg skal høre mer på musikk og gå på flere konserter. Hadde ikke vært noe problemområde om jeg hadde hatt a pocket full of pennys.
- Jeg skal besøke minst én festival i år. Øya eller Hovefestivalen, I'm down.
- Jeg skal ha det gøy. Ikke alltid så lett her i Bergen der man må gå med badedrakt under tre lag ullgensre om sommeren, og kan drukne om vinteren. Jeg er så drittlei av været her. Snart må jeg skaffe meg funky regntøy og gjøre slutt på all innesitting.
- Lese bøker. Masse bøker må jeg lese. Haruki Murakami, Erlend Loe, ny Harry Potter (jeg rødmer) og Jane Austen.
- Kjøpe dyrere klær jeg er fornøyd med i stedet for alt det billige crapet jeg kjøper.
- Strider litt mot den ovenfor, men jeg kjører på - handle mer second hand og tilpasse det selv.
- Handle økologisk mat. Smaker så mye bedre, men svir så utrolig på lommeboken.

Og mer kommer jeg på senere (men for all del, helst ikke - masse regler og forhåpninger å forholde seg til allerede).

Godt nytt år! Og husk de tre hovedreglene - spis sunt, ha det gøy og kos deg. Absolutt umulig å gjøre samtidig, i praksis.