Erlend Øye hadde fløyet ut fra Berlin. For å spille for trikken. Wow. At han gidder, tenkte jeg når han og Eirik først entret scenen. De slo av en spøk eller to, og tok til å spille en sang jeg ikke hadde hørt før. Fint var det, akustisk og rent. Å høre gitarene spille sammen var som å sitte alene i skogen og høre bekken renne. Det var nydelig, rett og slett.
I lengden, kan jeg være ærlig, og si at det var litt ensformig. Jeg velger å ignorere dette sitatet som ble sagt etter konserten "Hele Kings Of Convenience er jo litt ensformig da." Nei. NEI. Dette var ensformig...inntil to italienerne kom på scenen med en kontrabass og fiolin. Dette lovet bra. Og gjett om ikke sangene ble tatt til et helt nytt nivå! Det ble dybde og vakkerhet i vokalene, og jeg ble helt trollbundet. Jeg satt og stirret frem. Helt uforstyret. Så nydelig var det.
Fantastiske sanger ble spilt, men jeg må si at det kom tårer frem i øyene mine under "Winning a battle, losing the war" og "Gold in the air of summer"! Det var så rent. Akkogakk.
Dessuten må jeg innrømme at det var en del humor inne i mellom all denne vakkerheten. Erlend Øye var sær (som forventet), men på en fryktelig koselig måte. Morsom var han også. Som det ble sagt, avbalanserte Eirik Erlend's særhet, med sin normalhet. Det var spesielt morsomt når de snakket om global oppvarming, og hvor positiv frasen 'global oppvarming' egentlig var. Hvem vil vel ikke ha global varming? Det burde bli oppfunnet et nytt ord for det, mente de. Som "ekstrem hete" eller, "skjærsilden". Og så sa de det beste av alt: "Og så er det trikken da. Vårt eneste håp." Vi lo. Hardt og godt.
De "avsluttet" med "I'd rather dance with you". Et par småfolk fant veien opp på scenen, og ble skremt av Erlend Øyes dansing. Han må være litt av en fangst på dansegulvet! I såfall fikk vi tre (fire?) ekstra låter etter "avslutningen" - "Little Kids" og "Waiting In Vain" av Bob Marley blant annet. Jeg tror faktisk guttene i Kings Of Convenience har et personlig forhold til Bob Marley, med tenke på at Erlend innblandet "Get up, stand up. Don't give up the fight..." i "I'd Rather Dance With You" og sang en sang av Marley. Fint var det i hvertfall. Reggae kan være fint det og.
Konserten ble ihvertfall en kjempesuksess i mine øyne. Det var litt deprimerende å være omgitt av kjærestepar på alle kanter. Men å sitte med min veldig gode, lukke-øyene-og-nyte-musikken-venninne, Ingrid - var koselig. Jeg vil ha mer Kings of Convenience. Nå reiser Erlend Øye til Sør-Afrika, og Eirik Glambek Bøe vekk til et eller annet sted. Eirik er foresten en nyutdannet arkitekturpsykolog. HVA I ALL VERDEN ER EN ARKITEKTURPSYKOLOG? Det høres interessant ut. Og nå blir det ikke mer Kings Of Convenience på lenge.
De samlet inn 180 000 kroner - altså 200 meter skinner til trikken. Jeg synes beløpet høres fint ut, men 200 meter høres svært skuffende ut.
Lenge leve Kings - og trikken!
3 comments:
Hei!:D Fulstendig enig i at det var en nydelig konsert, med mange rare ord fra Kingsene. Hilsen lukke-øynene-og - nye-musikken vennen Ingrid.
Erlend hadde klippet seg..og blomstrete t-skjorte..:)
Jeg ble skuffet over klippen. Jeg ville ha afroen. Var det en afro foresten?
Post a Comment