Sunday, November 12, 2006

Stilikoner

Siden få av dere som kanskje kommer til å lese bloggen vet hvem jeg er, tenkte jeg at jeg kunne fortelle om mine stilikoner. Slik at dere kunne danne dere et slags inntrykk om hvordan jeg egenlig er. Here we go - laugh or don't laugh, it's your choice.

AUDREY HEPBURN:
Jeg elsker Audrey Hepburn, j'adore! Fordi hun var så fantastisk classy. Ta Breakfast At Tiffany's for eksempel; sort klassisk kjole, perle/diamant-kjeder, høye hæler, håret satt opp og en lang sigarettholder i hånden. Jeg hadde dødd for å være halvparten så classy som Ms. Hepburn var. Og jeg elsker Funny Face, selvom kjærlighetshistorien er ganske pedofilisk i mine øyne, med tanke på at en dobbelt så gammel Fred Astaire spiller mot Audrey. En motefilm, kjent for frasen "Think pink".
Jeg elsker Audrey Hepburn, rett og slett, fordi hun er et symbol på klasse. Jeg prøver å lete etter noe Audrey i alle klærne jeg kjøper, og tenker bare på hun i Breakfast At Tiffany's når jeg drar på meg den lille sorte.


Napoleon Dynamite:
Napoleon Dynamite er mitt stilikon fordi han er den eneste på hele jorden som klær brun Saturday-night-fever-dress og moonjogs. Dessuten er han også mitt forbilde, fordi han aldri bryr seg om hva folk sier og mener om han, og han forblir alltid den han er. Hvis noen gjør noe dumt, sier han alltid sin mening, og han bruker som oftest ordene "Gosh" og "Dang" til å utrykke seg. Om bare jeg kunne være som Napoleon!

Amélie Poulain:
Spilles av Audrey Tautou i filmen Le Fabuleux destin d'Amélie Poulain. Setstylisten har gjort en helt utrolig jobb. Fargene er bare...wow.
Da jeg først satte Amélie inn i DVDen, lo jeg litt og tenkte, for en merkelig liten tingest. Men filmen viste seg å forandre meg helt fullstendig. Jeg ble fascinert av "den franske kvinnen". Hva hun stod for. Den franske kvinnen er: enten petite med veldig smal kroppsramme, eller fyldig (men SVÆRT elegant), bruker alltid kjoler eller blyantskjørt, har den perfekt luggklipte mørke manken, kan ikke forlate huset uten rød leppestift på leppene, og har ALLTID en blomsterbukket i huset fra håpløst forelskede mannfolk. Jeg tenkte; slik vil jeg leve. Men så var det catchen da. Det er alltid et problem. Jeg var for...i midten. Enten måtte jeg legge på meg, eller gjennomgå en kroppsnedbrytende diet. Jeg måtte spise termitter som kunne spise opp formene mine. Og det ville jeg ikke. Jeg innså det. Jeg kunne aldri bli en fransk kvinne, ikke i Norge, og aller minst i Bergen.
For det andre, så ble jeg fryktelig fascinert av fargene, og når jeg føler meg grå i stilen, setter jeg alltid på Amèlie. Jeg liker café-antrekkene til Amélie.

Konklusjon: Aller helst vil jeg ha en del av Audrey Hepburn's eleganse, Napoleon Dynamite's nonchalance og evne til å gå i moonjogs og Amèlies blyantskjørtantrukkede lille figur.

4 comments:

Anonymous said...

Hallo Aliiisa <3
Prøvde å skrive i ste, men da gikk det ikke, så jeg håper det går nå :) Ville bare si at du er en genialt smart og snill jente:) Vi burde se breakfat at tiffanys sammen en dag, for den er også genial! elsker stilen til Audrey Hepburn! Genialt, genialt, genialt!
Vi snakkes søting<3 hilsen Anniken...
Har forresten aldri skrevet i noen sin blog før, so this is my first time! =D Geniialt!

Anonymous said...

Rettelse: Breakfast at Tiffany's mente jeg! Skrev feil... Geniialt!

Alisa said...

Hva sier de? "Alt må ha en første gang"? Ja. Takk for søt kommentar Anniken, søt kommentar fra søt jente!

Anonymous said...

ENIG!!!!!!111 amélie er litt av livet mitt.